En av mine betydeligste utfordringer er kanskje å utøve mine tanker? Ikke bare tenke det, og at ting er slik og slik, men faktisk utøve og ta initiativ til å forandre der jeg kan.

Altså, nå snakker jeg ikke om mine politiske holdninger og tanker, men på et mer personlig plan. Tidligere var jeg jo tydeligvis ganske flink til det...

Det har tross alt bidratt til min utvikling, gjort meg til det jeg er. Jeg tror jeg må fortsette på den linjen, holde meg frampå i stedet for å være avventende. For hva taper man ikke på å holde seg i ro? Sant, jeg er en skyggens mann, men så langt viser erfaring at folk bare skimter meg på mine ferder, så jeg frykter så og si ikke at jeg synes for godt.

Men jeg må stille meg et spørsmål: gir det nok avkastning? Sist jeg hadde en slik periode førte det meg ut i en mørk og sliten avgrunn, men var det ikke det også grunnet min daværende ro på visse områder? Kanskje vil det være en forskjell denne gang, en avgjørende forskjell som muliggjør mitt oppdrag?

"Who brings salvation to a redeemer?" Kanskje det er som jeg en gang trodde, at tjenesten er betaling nok. Men jeg tror jeg må ha et tillegg: så fremt resten er i balanse.

Så... Hey ho, hey ho, and of to work we go.